Hva er blockchain? Blokkjede forklart enkelt

Blockchain, eller blokkjede på norsk, er en database som deles mellom mange uavhengige datamaskiner i stedet for å ligge hos én eier. Nye opplysninger legges til i blokker som låses kryptografisk til blokken før, slik at historikken i praksis ikke kan endres i ettertid.

Det er denne kombinasjonen, delt eierskap og en historikk som ikke kan skrives om, som gjør blokkjeden nyttig. Den lar folk som ikke kjenner eller stoler på hverandre bli enige om én felles versjon av sannheten, uten en bank, myndighet eller plattform i midten.

Hvor kommer blokkjeden fra?

Ideen om kryptografisk lenkede blokker er eldre, men blokkjeden slik vi kjenner den kom med bitcoin. En person eller gruppe under navnet Satoshi Nakamoto publiserte bitcoin-dokumentet i oktober 2008, og den første blokken ble laget 3. januar 2009.

Problemet Nakamoto løste, var dobbeltbruk. Digitale filer kan kopieres, så hva hindrer noen i å bruke de samme digitale pengene to ganger? Tidligere krevde det en sentral aktør som førte regnskapet. Blokkjeden løste problemet ved å la hele nettverket føre regnskapet sammen.

Slik fungerer en blokkjede, steg for steg

Når du sender bitcoin, kringkaster lommeboken din en signert melding til nettverket. Meldingen er signert med din private nøkkel, slik at alle kan kontrollere at du faktisk eier midlene, uten at nøkkelen selv avsløres.

Transaksjonen havner i en venteliste sammen med mange andre. Deltakere i nettverket samler transaksjoner fra ventelisten i en ny blokk. Hver blokk inneholder et kryptografisk fingeravtrykk, en hash, av blokken før. Endres én eneste bokstav i en eldre blokk, endres fingeravtrykket, og alle blokkene etter den blir ugyldige.

Når en ny blokk er godkjent, legger alle deltakerne den til i sin kopi av kjeden. Jo flere blokker som er lagt oppå blokken med din transaksjon, desto sikrere kan du være på at den står fast. For større bitcoin-beløp venter mange på seks bekreftelser, rundt en time.

Konsensus: hvem bestemmer hva som er sant?

Når tusenvis av maskiner har hver sin kopi, trengs regler for hvem som får legge til neste blokk. Dette kalles en konsensusmekanisme, og den er selve hjertet i systemet.

Bitcoin bruker proof of work. Maskiner konkurrerer om å løse et regnestykke som krever mye strøm, og vinneren får legge til blokken. Å omskrive historikken ville kreve mer regnekraft enn resten av nettverket til sammen, noe som er enormt kostbart. Vi forklarer dette nærmere i artikkelen om bitcoin-mining i Norge.

Ethereum og mange nyere kjeder bruker proof of stake. Her låser deltakerne kryptovaluta som sikkerhet, og den som jukser, kan miste den. Ethereum gikk over til proof of stake i september 2022, noe som reduserte energiforbruket med anslagsvis over 99 prosent.

Når nettverket er uenig: forks

Av og til oppstår det uenighet om reglene i en blokkjede. Fordi ingen sentral aktør kan bestemme, løses uenigheten ved at deltakerne velger hvilken programvare de kjører. Dette kalles en fork, en forgrening av kjeden.

En myk fork er en endring som er bakoverkompatibel, slik at gamle noder fortsatt godtar de nye blokkene. En hard fork er en endring som ikke er bakoverkompatibel. Hvis ikke alle oppgraderer, kan kjeden dele seg i to, med hver sin kryptovaluta. Det skjedde i 2017, da Bitcoin Cash ble skilt ut fra bitcoin etter uenighet om blokkstørrelsen.

Forks viser både styrken og svakheten i modellen. Ingen kan tvinge gjennom endringer, men uenighet kan også splitte fellesskapet. For deg som bruker betyr det at endringer i store blokkjeder skjer sakte og gjennom lange diskusjoner.

Offentlige og private blokkjeder

Bitcoin og Ethereum er offentlige blokkjeder. Hvem som helst kan delta, laste ned hele historikken og se alle transaksjoner. Navnene bak adressene er ikke synlige, men alle bevegelser er det. Det gjør offentlige blokkjeder pseudonyme, ikke anonyme.

Private blokkjeder er bare åpne for utvalgte deltakere, for eksempel et sett med banker eller selskaper som samarbeider. De er raskere og billigere, men mister mye av poenget med at ingen enkelt aktør har kontroll. Kritikere mener mange private blokkjeder i praksis bare er vanlige databaser med et moteord på toppen.

Smarte kontrakter

Ethereum, lansert i 2015, gjorde blokkjeden programmerbar. En smart kontrakt er et program som ligger på blokkjeden og kjører automatisk når bestemte betingelser er oppfylt. Ingen kan stoppe eller endre den i etterkant, med mindre den er bygget for det.

Smarte kontrakter er grunnlaget for desentraliserte børser, utlånstjenester, stablecoins og NFT-er. Baksiden er at en feil i koden ikke kan rettes ved å ringe kundeservice. Når en kontrakt først er lagt ut, er det koden som gjelder, også når den inneholder feil. Flere store hackerangrep i kryptobransjen har skjedd nettopp gjennom svakheter i smarte kontrakter.

Svakheter og begrensninger

Den største begrensningen er kapasitet. Fordi alle deltakerne må kontrollere alt, kan en offentlig blokkjede behandle langt færre transaksjoner enn et kortnettverk. Bitcoin legger til en blokk omtrent hvert tiende minutt, og gebyrene stiger når det er trengsel.

Løsningen mange bruker, er såkalte lag 2-nettverk som behandler transaksjoner utenfor hovedkjeden og bare skriver sluttresultatet tilbake. Lightning-nettverket for bitcoin er det mest kjente eksempelet. Det gir raskere og billigere betalinger, men legger til et ekstra lag med kompleksitet.

En annen begrensning er at blokkjeden bare kan garantere det som skjer på selve kjeden. Registrerer noen feil informasjon, for eksempel om en vare i en forsyningskjede, blir feilen like permanent som alt annet. Blokkjeden løser tillit mellom deltakere, ikke kvaliteten på dataene som legges inn.

Hva brukes blokkjeder til utenom krypto?

Som Store norske leksikon beskriver, brukes teknologien også til sporing av varer i forsyningskjeder, digitale identiteter og registre der det er viktig at historikken ikke kan endres. Mange slike prosjekter er fortsatt på forsøksstadiet.

Den mest utbredte bruken utenfor spekulasjon er i dag stablecoins, som brukes til betalinger og overføringer på tvers av landegrenser. Flere sentralbanker, inkludert Norges Bank, har også utredet digitale sentralbankpenger, selv om ikke alle slike løsninger bygger på en blokkjede.

Ofte stilte spørsmål

Er blockchain og bitcoin det samme?

Nei. Bitcoin er en kryptovaluta som bruker en blokkjede. Blokkjede er teknologien, og bitcoin var den første store anvendelsen av den. I dag finnes det tusenvis av blokkjeder.

Kan en blokkjede hackes?

Selve kjeden til store nettverk som bitcoin har aldri blitt omskrevet. Det som hackes, er nesten alltid noe rundt kjeden: børser, lommebøker, smarte kontrakter med feil, eller brukere som lures til å gi fra seg nøklene sine.

Kan jeg se transaksjoner selv?

Ja. Med en blokkutforsker kan du søke opp enhver adresse eller transaksjon på en offentlig blokkjede og se den direkte. Du limer inn transaksjons-ID-en du får fra børsen eller lommeboken, og ser beløpet, gebyret, hvilken blokk transaksjonen havnet i og hvor mange bekreftelser den har fått.

Dette er nyttig når en børs sier at et uttak er sendt, men pengene ikke har kommet frem. Står transaksjonen som bekreftet på blokkjeden, ligger problemet hos mottakeren, ikke hos avsenderen.

Er blokkjeden anonym?

Nei, den er pseudonym. Navn står ikke på blokkjeden, men alle transaksjoner er offentlige for alltid. Så snart en adresse kan kobles til en person, for eksempel gjennom en børs som har gjort identitetskontroll, kan hele historikken til adressen spores.

Blokkjeden er et svar på ett konkret problem: hvordan mange parter kan holde ett felles regnskap uten å stole på én sentral aktør. Forstår du det, blir resten av kryptoverdenen mye lettere å sette seg inn i. Er du helt ny, er guiden til kryptovaluta for nybegynnere et godt neste steg.