Teknisk analyse for botstrategier: RSI og glidende snitt på aksjer fra Oslo Børs

Mange som bygger sin første tradingbot, starter med krypto. Markedet er åpent hele døgnet, API-ene er lette å komme i gang med, og det finnes ferdige rammeverk for nesten alt.

Men de samme ideene kan testes på aksjer. Oslo Børs er et godt øvingsfelt fordi markedet har faste åpningstider, tydelige sluttkurser og selskaper som de fleste nordmenn kjenner fra før.

Denne artikkelen forklarer to av de mest brukte verktøyene i teknisk analyse, RSI og glidende snitt, og hva som skjer når du gjør dem om til regler en bot kan følge. Det er en forklaring av metoder, ikke et råd om å kjøpe eller selge noe.

Hva teknisk analyse faktisk prøver å gjøre

Teknisk analyse ser på pris og volum, ikke på regnskap eller utsikter. Tanken er at historiske kursbevegelser kan si noe om trend, momentum og hvor stemningen i markedet ligger akkurat nå.

Det er ikke en fasit. Indikatorene regner bare om pris til nye tall, og de ser alltid bakover. Det de kan gjøre, er å gjøre beslutningene dine konsekvente.

Det er nettopp derfor teknisk analyse passer så godt for automatisering. En bot trenger regler som kan skrives som kode: «hvis dette, så det». Fundamentale vurderinger er vanskelige å formulere slik, mens en indikator gir et tall som enten er over eller under en grense.

RSI forklart enkelt

RSI står for Relative Strength Index. Indikatoren ble lansert av J. Welles Wilder i boka New Concepts in Technical Trading Systems fra 1978, og er siden blitt en av de mest brukte momentumindikatorene.

RSI sammenligner gjennomsnittlig oppgang med gjennomsnittlig nedgang over et gitt antall perioder, oftest 14. Resultatet er et tall mellom 0 og 100.

Vanlige tommelfingerregler sier at RSI over 70 tyder på at kursen har steget mye på kort tid, og at RSI under 30 tyder på det motsatte. Mange kaller det «overkjøpt» og «oversolgt».

Begrepene er litt misvisende. En aksje kan holde seg over 70 i ukevis i en sterk trend, og en aksje i fritt fall kan ligge under 30 lenge. RSI måler fart, ikke verdi.

Glidende snitt og trendfiltre

Et glidende snitt er gjennomsnittet av sluttkursene de siste X dagene, regnet på nytt hver dag. Et enkelt snitt (SMA) vekter alle dagene likt. Et eksponentielt snitt (EMA) legger mer vekt på de siste dagene og reagerer raskere.

Mange bruker 50 og 200 dager som referanser. Ligger kursen over 200-dagerssnittet, regnes trenden ofte som stigende. Når et kort snitt krysser over et langt, kalles det gjerne et «golden cross».

I en bot brukes glidende snitt ofte som filter heller enn som kjøpssignal. Boten får for eksempel bare lov til å vurdere kjøp når kursen ligger over 200-dagerssnittet. Da unngår du en del forsøk på å fange fallende kniver.

Fra indikator til regel en bot kan følge

Den klassiske nybegynnerregelen er: kjøp når RSI går under 30, selg når den går over 70. Den er enkel å kode, men den har en svakhet: i fallende markeder vil den kjøpe igjen og igjen.

En mer gjennomtenkt variant kombinerer de to verktøyene. Boten ser bare etter kjøp når kursen ligger over et langt glidende snitt, og bruker RSI til å finne midlertidige tilbakefall i en trend som ellers peker oppover.

Uansett hvilken regel du velger, trenger den tre deler. En inngangsregel, en utgangsregel og en regel for hvor mye som står på spill i hver handel. Den siste glemmes oftest, og den betyr mest.

Har du drevet med kryptobots, kjenner du igjen mønsteret fra hvordan du følger kryptokursene i sanntid. Forskjellen er at aksjemarkedet stenger hver dag, og det endrer mye.

Hvorfor Oslo Børs oppfører seg annerledes enn kryptomarkedet

Oslo Børs har åpent for vanlig handel fra 09.00 til 16.20 på hverdager, med en sluttauksjon rett etterpå. Kryptomarkedene stenger aldri.

For en bot betyr det at du må forholde deg til gap. Kommer det en kvartalsrapport eller en børsmelding etter stengetid, kan aksjen åpne langt unna gårsdagens sluttkurs. En stopp-ordre gir da ingen garanti for at du kommer ut på prisen du satte.

Likviditeten varierer også mye. De største selskapene på hovedlisten omsettes tett hele dagen, mens mindre selskaper, særlig på Euronext Growth, kan ha store avstander mellom kjøps- og salgskurs. En RSI-regel som virker fint på en tung aksje, kan bli dyr på en tynn.

Og så er det sektorene. Mye av Oslo Børs er olje, gass, shipping, sjømat og bank. Mange av disse aksjene beveger seg i takt med råvarepriser og renter, og en indikator ser ikke hvorfor kursen beveger seg.

Data først: kursene du tester på

En strategi er aldri bedre enn dataene den er testet på. Du trenger justerte kurser, der utbytte og aksjesplitter er tatt hensyn til, ellers vil et stort utbytte se ut som et kursfall og trigge feil signaler.

Før du setter opp noe som helst, er det lurt å bli kjent med aksjene du vil teste. En oversikt over aksjekurser på Oslo Børs hos Finansparken viser kurser, markedsverdi og utvikling for selskapene på børsen, sortert etter størrelse og sektor. Det gir et raskt bilde av hvilke aksjer som er store og likvide nok til at en automatisk strategi gir mening.

Vær også oppmerksom på overlevelsesskjevhet. Tester du bare på selskaper som er notert i dag, glemmer du alle som har gått konkurs eller blitt kjøpt opp underveis. Resultatet blir da penere enn virkeligheten.

Backtesting uten å lure deg selv

Backtesting betyr å kjøre reglene dine på historiske data for å se hva som ville ha skjedd. Det er nyttig, men det er også lett å lure seg selv.

Den vanligste feilen er overtilpasning. Prøver du hundre kombinasjoner av RSI-perioder og grenser, vil noen av dem alltid se fantastiske ut i ettertid. Det betyr ikke at de virker framover.

Del derfor dataene i to. Utvikle reglene på én periode, og test dem på en periode boten aldri har sett. Faller resultatene kraftig, var strategien trolig tilpasset støy.

Ta også med kurtasje og spread i beregningen. En strategi som handler ofte, kan se lønnsom ut før kostnader og tape penger etter.

Risiko, skatt og praktiske grenser

Ingen indikator fjerner risiko. Sett en grense for hvor mye en enkelt handel kan tape, og en grense for hvor mye boten kan tape totalt før den stopper og venter på deg.

Sjekk også hva megleren din faktisk tillater. Ikke alle tilbyr API for privatkunder, og noen har egne regler for automatisert ordreinnlegging.

Gevinster på aksjer er skattepliktige i Norge, også når en bot gjør handlene. Handler du mye, blir det mange transaksjoner å holde orden på. Har du erfaring fra krypto, vet du hvor raskt det vokser, slik vi forklarer i guiden om skatt på kryptovaluta i Norge.

Er du helt ny i dette, er det verdt å lese innføringen i kryptovaluta for nybegynnere for å få grunnbegrepene om ordre, kurs og lommebok på plass før du kobler en bot til ekte penger.

En rolig måte å komme i gang på

Start med papirhandel. Kjør boten på sanntidsdata uten ekte penger i noen uker, og sammenlign handlene den gjør med det backtesten lovet.

Hold reglene enkle. Én indikator for trend, én for timing og én fast regel for risiko er nok til å lære mye. Flere indikatorer gir sjelden bedre resultater, bare flere måter å overtilpasse på.

Og skriv ned hvorfor du gjør hver endring. Det høres kjedelig ut, men det er den beste beskyttelsen mot å jage tilfeldige resultater.

Teknisk analyse kan gi en bot struktur og disiplin. Den kan ikke spå framtiden. Ser du på RSI og glidende snitt som verktøy for å holde orden på egne beslutninger, er du på riktig spor.